Ny SINTEF rapport om innføring av lokaliseringstjeneste i Trondheim Kommune

Vi har publisert en SINTEF rapport som beskriver resultatene fra vår kvalitative studie av innføringen av lokaliseringstjeneste for personer med kognitiv svikt i Trondheim kommune. Rapporten viser til funn fra alle ledd i tjenestemodellen, fra kartlegging til daglig bruk. Rapporten bruker en kvalitativ tilnærming og kan være nyttig for kommuner og leverandører.

Trondheim kommune har i forbindelse med sin satsning på velferdsteknologi jobbet aktivt med å implementere en lokaliseringstjeneste for personer med kognitiv svikt. Denne rapporten er resultatet fra en kvalitativ undersøkelse utført blant de involverte i utviklingen og driften av tjenesten. Vi har intervjuet i alt 16 personer blant ledere, ansatte, rådgivere og brukere i perioden juni 2015 til september 2016. Vi har også hatt tilgang til dokumentasjon og utredninger gjort av Trondheim kommune i forhold til antatte gevinster og kostnader knyttet til tjenesten. Studien er gjort basert på casestudie-metoden.
Rapporten prøver å dokumentere episoder og synspunkter blant våre informanter. Vi har prøvd å beskrive implementeringsprosessen så detaljert som mulig slik at Trondheim kommune og andre kommuner kan bruke rapporten som underlag for gevinstrealiseringsplaner og investeringer i tjeneste og teknologi. Rapporten kan være nyttig for alle som jobber med velferdsteknologitjenester i kommuner, men også leverandører av varslings- og lokaliseringsteknologi.

Her er peker til rapporten.

Sammendrag

Norske kommuner har sett på GPS og lokaliseringsteknologi som del av en fremtidig tjeneste for personer med kognitiv svikt. Gjennom prosjekter som Trygge Spor og andre piloter er det generert mye kunnskap om bruk av lokaliseringsteknologi. Denne kunnskapen førte i 2015 til at Helsedirektoratet pekte ut GPS-basert varslings- og lokaliseringsteknologi som en av tre typer teknologier som de anbefaler integrert i kommunenes ordinære helse- og omsorgstilbud. I 2016 startet flere kommuner en kommersiell anskaffelse av GPS-teknologi.

Helsevaktas patruljebiler som brukes i utrykking og henting av personer med kognitiv svikt.
Helsevaktas patruljebiler som brukes i utrykking og henting av personer med kognitiv svikt.

Trondheim kommune har hatt en ledende rolle i utformingen av en varslings- og lokaliseringstjeneste basert på GPS-teknologi. Allerede i 2015 var deler av tjenestemodellen som ble utviklet i Trygge Spor-prosjektet på vei til å bli tilpasset og integrert i Trondheim kommunes tjenestetilbud, bl.a. gjennom integrering av rutiner i fagsystemene. Våren 2015 ble forskere fra SINTEF IKT bedt om å undersøke denne innføringsprosessen. I perioden juni 2015 til september 2016 har vår gruppe studert innføringsprosessen gjennom intervjuer og andre datakilder vi har fått tilgang til. Denne rapporten er en oppsummering av våre funn. Det opprinnelige forskningsspørsmålet var: “Hva må til for at lokalisering av personer med demens eller annen type kognitiv svikt skal bli en tjeneste i Trondheim Kommunes portfølge av velferdsteknologi-tjenester?”

Denne rapporten beskriver i detalj innføringsprosessen for lokaliseringstjenesten (heretter kalt LT) i et gitt tidspunkt. Vi prøver å belyse hvilke prosesser som var i gang eller fullført, og hvordan situasjonen var for de som var involvert i å levere tjenesten. Vi vil beskrive utfordringene som de ansatte – samt en bruker og pårørende – opplevde i det tidspunktet vi utførte undersøkelsen. Hovedfunn fra studien er summert opp i kapittel 6 av rapporten. Noen av de viktigste funnene er:

  • Trondheim kommune har vært aktive og systematiske i integrering av LT-relaterte rutiner og forløp med kommunens eksisterende verktøy.
  • Ansatte har generelt en positivt holdning til tjenesten. De fleste mener bruker og pårørende får en reell verdi og bedre livskvalitet, og virker å være fornøyd med å kunne tilby tjenesten.
  • Brukere av tjenesten er veldig forskjellige. Dette gjør det utfordrende å si noe om hvilken “type bruker” som vil ha mest gevinst av å få tjenesten. Trondheim kommune har jobbet med å sette i system en grundig kartleggingsprosess, noe som kan bidra til økt kvalitet i tjenesten. For fremtiden burde man også kartlegge hvilke brukere som får mest gevinst.
  • Pårørendes rolle i tjenesten kan tydeliggjøres bedre. Tjenesten er først og fremst utviklet for brukeren. Det er samtidig lagt vekt på at tjenesten skal virke avlastende for pårørende. En underliggende antakelse ser ut til å være at bruker og pårørende har sammenfallende interesser. Tydelige kartleggingsrutiner og bevisstgjøring hos ansatte er viktige for å holde fokuset på brukeren.

    Denne GPS-enheten, som i dette bilde står i trådløs ladestasjon, festes ofte til nøkkelringen for at den ikke skal glemmes hjemme.
    Denne GPS-enheten, som i dette bilde står i trådløs ladestasjon, festes ofte til nøkkelringen for at den ikke skal glemmes hjemme.
  • Tjenesten er utviklet for å fremstå enkel for brukeren. Allikevel har tjenesten mange tilpasninger rundt lokalisering, kommunikasjon med pårørende, henting osv. som kan være vanskelig for en bruker med kognitiv svikt å forholde seg til. Det kan være utfordrende for de ansatte å vite om brukeren virkelig har forstått hva tjenesten gjør, og hva han/hun samtykker til.
  • For at tjenesten skal fungere hensiktsmessig også i stor skala er det viktig at alle involverte aktører har fått god opplæring og er involvert i innføringsprosessen.
  • Det er uvisst om tjenesten påvirker en brukers fysiske aktivitetsnivå eller om brukeren blir tryggere eller sikrere i hverdagen. Her trenges det mer langsiktig forskning, spesielt rettet mot brukere.
  • Vår studie har samlet flere utsagn fra ansatte som kan tyde på utsettelse av noen tjenester—spesielt tilsyn men også sykehjemsplass. Men for å påvise dette vitenskapelig trenger man randomiserte observasjoner over lenger tid.
  • Faktorer som stort antall involverte aktører og teknologier gjør at tjenesten er kompleks. Fra forskningen vet vi at slike tjenester kan være vanskelig å implementere i stor skala.

Her er peker til rapporten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *