Besøk til Ladesletta Helse- og Velferdssenter Sammen med SeniorNett

I går var jeg så heldig å få følge noen venner i SeniorNett på et besøk til Ladesletta Helse- og Velferdssenter. Jeg satt der og betraktet en gjeng entusiastiske seniorer høre på Karine Lee Blomstrøm og Vibeke Wågheim fra kommunens program for velferdsteknologi, og engasjere seg i diskusjoner rundt fremtidige tjenester og teknologier.

Velkommen til TorastuaI en forskers hverdag finnes det dager som er verdt mer enn andre. I går var en slik dag. I stedet for å sitte på mitt kontor og skrive på enda en rapport ble jeg med mine venner i SeniorNett på besøk til et av de mest moderne Helse- og Velferdssentra i byen. (Helse- og Velferdssenter, eller HVS, er et moderne navn på det som ble kalt gamlehjem i gamle dager:-) Vår gruppe har et samarbeid med SeniorNett—og Trondheim kommune—rundt velferdsteknologi. Vi mener at medlemmene i SeniorNett er uvurderlige ressurser for utviklingen av fremtidens velferdstjenester. Dette synet fikk jeg bekreftet i dag.

Vi samlet oss i resepsjonen på Ladesletta HVS kl. 13:00 og ble hentet av Karine. Møtet var på Torastua, en demoleilighet som rommer en utstilling med mange typer velferdsteknologi og annen hverdagsteknologi som kan være nyttig for seniorer. Karine og Vibeke introduserte oss til området velferdsteknologi, og til de mange prosjektene som Trondheim kommune har innenfor temaet. Jeg må også nevne at vår gruppe samarbeider med Trondheim kommune i noen av disse prosjektene. Vi ble introdusert til lokaliseringsteknologi, digitale medisinbokser, komfyralarmer, osv. Jeg brukte mesteparten av tiden til å skrive notater. Det er viktig å registrere reaksjonene og førsteinntrykket til brukere når velferdsteknologi blir diskutert. Det kan være nettopp disse små kommentarene som kan komme til å ha stor betydning når en tjeneste rulles ut. Resten av denne bloggen er en oppsummering av noe av det som ble diskutert i dag.

  • Generelt observerte jeg at gjengen som var med var eldre enn de som vi pleier å møte på SeniorNett sine samlinger. Dette var en gruppe som kanskje fant HVS som noe som var aktuelt for dem.
  • Som alltid, medlemmene i SeniorNett er opptatt av å øke digital kompetanse hos seniorene i byen, og kompetanse ble tatt opp flere ganger under møtet.
  • Jeg fikk inntrykk av at de oppmøtte hadde en positiv holdning til HVS. De hadde historier fra egen familie der det å flytte til HVS hadde hatt stor positiv effekt på ensomme eldre familiemedlemmer.
  • Under presentasjonen av lokaliseringstjenesten ble lovlighet og samtykke tatt opp som tema. De lurte på om det var mange som reserverte seg mot tjenesten. De lurte også på om tjenesten støttet varsling om man kom utenfor en sone, i stedet for å følge personen hele tiden.
  • Medisindispenseren ble et hett diskusjonstema. Det kom opp flere interessante betraktninger. De lurte på om man måtte være hjemme hele tiden bare for å ta medisin (dispenseren på Torastua er laget for å stå på stativ hjemme og er ikke veldig bærbar). Kan man ta med seg en så stor dispenser i vesken? Antall piller og størrelse på disse, og om dispenseren kan romme dem, var også diskutert. Det finnes visst noen piller som er ganske store. Det at dispenseren spilte en alarm var ikke lurt dersom man hadde den med seg på f.eks. busstur: ”Litt kjedelig hvis du sitter i bussen og den begynner å pipe!”
  • Nattilsyn var nevnt. Overraskende nok var det ingen spørsmål, bare noen bekymrede blikk. Jeg syns det vil være avgjørende å involvere denne gruppen når Trondheim kommune begynner med utprøving av teknologi for digitalt nattilsyn.
  • Digitale dørlåser er et annet prosjekt som ble nevnt. Dette er også et prosjekt som vår gruppe er involvert i. Det er høy bevissthet hos Trondheim kommune rundt den stigmatiserende effekten som en synlig e-låsboks på en dør kan ha. Kommunen ser på løsninger som er helt skjulte, og som ser ut som vanlig lås.
  • Et tema som ble tatt opp var variasjon i tjenestetilbudet fra kommune til kommune. Hva skjer hvis man er på et to-ukers besøk hos sine barn i en annen kommune? Vil alle tjenestene man får i sin egen kommune slutte å virke? Det er dessverre slik at kommuner tilbyr velferdstjenester for sine egne innbyggere. Det finnes heller ingen standarder som alle kommuner følger. Dette kan endre seg i fremtiden. Men standardisering tar tid.
  • En komfyralarmløsning ble visst frem. Dette er en alarm som begynner å pipe hvis man glemmer maten på komfyren. Det var flere som hadde slike løsninger hjemme. De hadde blandede erfaringer. Bl.a. ble komfyren slått av hvis den var på lenger enn to timer: “Noen ganger lager man middagsretter som må koke lenger enn to timer!”
  • Det jeg fant positivt var at Torastua også har et ganske imponerende utvalg av hverdagsteknologi som robotstøvsuger, el-kontakter med timer, lys som slår seg på hvis noe beveger seg i rommet, og annet som “man kan få kjøpt hos Claus Olsen”, som kan gjøre hverdagen lettere for seniorer. Det er lov å selv ta initiativet til sin egen trygghet og komfort.
  • En lenger og interessant diskusjon oppstod rundt tjenester for sosial inkludering. Selskapstelefon ble nevnt. Hva hvis man vil bo på HVS? Prosjektet Co-Living ble nevnt som et eksempel på løsninger som styrker sosial inkludering. Det gamle røykerommet på SINTEF, kaffemaskiner og andre steder der man samles, alt det uformelle som kan bli borte. Karine nevnte Trondheim kommunes klassifisering av tjenester og teknologier: Grønne: brukeren kan skaffe dem selv. Gul: Kan skaffes via NAV. Rød: Leveres som tjeneste av Trondheim kommune. Tjenester for sosial inkludering kan hende havner under grønn. Kommuner er nødt til å prioritere. Men kan sosiale tjenester være noe kommunen burde prioritere?
  • Det er artig å se at flere bruker Skype til å holde kontakt med familien. En nevnte hvordan han brukte Skype til å holde kontakt med sin bror. De satt og pratet i halv annen time hver dag.
  • Det ble nevnt at nye teknologier krever opplæring. Før i tiden hadde man bare DOS, nå er det Windows, Mac, Android, osv. Og det kommer nye dingser hele tiden. Hvem skal lære opp hjemmehjelpen, familien, og brukeren selv i å bruke all denne teknologien?

Det som jeg tar med meg som lærdom fra dagen:

  • Utrolig viktig å få med seniorer som aktive deltakere når vi utvikler fremtidens tjenester. Dette er krevende men absolutt nødvendig for at tjenestene skal fungere etter hensikt.
  • Jeg ble oppmerksom på at mye velferdsteknologi forfremmer ensomhet. Mye er utviklet for at brukeren skal klare seg selv. Dette kan indirekte føre til at forventningene for at man skal bo alene øker i fremtiden, og at sosiale kontakter forvitrer. Sosialt samvær var et av temaene som ble mest diskutert i går.
  • Jeg tror det kan være lurt å prioritere sosial inkludering høyere hos kommuner. Det finnes en del lavterskeltilbud for sosial inkludering i Trondheim og i andre kommuner. Men jeg tror mange blir ensomme når de slutter å gå ut på grunn av alder og helse, og slutter å delta på disse tilbudene. Sosial isolasjon er første steg på vei til demens, fall og andre problemer. Deltakere på møtet var klar over dette, og visste å verdsette sosial kontakt!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *