Forskning gir bedre velferdsteknologi

Alle vil ha velferdsteknologi. Men ofte investerer man i velferdsteknologi uten å vite om den har noen effekt. Hva kan kommunene gjøre med dette problemet? Jo, kommuner må forbedre bestilling av forskning på samme måte som de forbedrer andre innkjøpsprosesser. Det var denne bestillerkompetansen som var tema da vi samlet flere kommuner til en arbeidssmie for å definere en forskningsagenda for velferdsteknologi. Denne type arbeidssmier kan være interessant for flere kommuner.

Tabell som viser problemer og tilsvarende forskningsspørsmål. Klikk på bildet for å se større versjon.

Har din kommune bestilt velferdsteknologi (VT) med mål om å forbedre kvalitet på tjenester, og samtidig spare tid og penger? For så å finne ut at resultatet ble det motsatte? Vet din kommune hvilken type VT som er viktigst å investere i nå, og hvilken type VT som ikke er moden nok? Mange kommuner sitter med innsikt som andre kommuner ikke har. Systematisk forskning og deling av forskningsresultater er viktig for å få de svarene nettopp din kommune er avhengig av for å ta kunnskapsbaserte valg.

Forskning og innovasjon er viktige elementer i Helsedirektoratets program for velferdsteknologi i kommunene (se Kommunal-Rapport.no 18. november 2013 for mer om dette programmet). Programmet, som startet i 2013, byr på unike muligheter for praksisnær forskning på kommunenes reelle behov. Mange kommuner med planer for anskaffelse og drift av VT uttrykker et ønske for mer kunnskap om velferdsteknologiens effekt. VT er upløyd mark. Det er ikke mangel på nyskapning i markedet. Men effekten av ny teknologi og hvordan den lar seg implementere i den kommunale organisasjonen er derimot ikke dokumentert bra nok. SINTEF sin rolle i dette programmet har vært å hjelpe kommunene med å ta beslutninger som bygger på forskningsbasert kunnskap.

Men hva er det vi ikke vet? Hvor finnes det hull i eksisterende kunnskap? Og hvilke av disse hullene er det mest relevant for kommunene å fylle med ny innsikt? En del av svaret på dette fikk vi på våren 2014 da VT-programmets “Bærumprosjekt” inviterte til arbeidssmie hos KS. Representanter som deltok kom fra kommunene Bjugn, Bærum, Drammen, Larvik, Skien, Stavanger, Stokke, Tjøme, Trondheim og Åfjord.

Hovedresultatet fra arbeidssmien er en prioritert liste med forskningsspørsmål som er basert på bidrag fra deltakere. Deltakerne prioriterte også spørsmålene basert på viktighet (se tabellen). Denne listen og selve prosessen, som beskrives nede, kan være nyttig å vite om for andre kommuner. Gjentakelse av denne type arbeidssmier kan være med å bygge konsensus om en nasjonal agenda for forskning innen VT, som i sin tur vil føre til en mer effektiv strategi for innføring av VT.

Metode og datagrunnlag

Målet med forskning er å skape kunnskap om verden. I noen situasjoner er vi rett og slett nysgjerrige på hvordan verden fungerer. Men i de fleste tilfeller gjør vi forskning av praktiske årsaker. Vi har et praktisk problem som vi ønsker å løse. Det hjelper å vite mest mulig om dette problemet slik at vi kan vurdere ulike løsninger på en forhåpentligvis klok måte. Det er gode forskningsspørsmål og gode forskningsprosjekter som gir oss denne kunnskapen (se figuren).

forskningssyklus
Forskningssyklusen, fra boka “The Craft of Research” av Booth f.flere, oversatt av forfatteren.

Det praktiske problemet for mange kommuner er å kunne opprettholde dagens helse- og velferdstjenester også i fremtiden. Økning i antall seniorer og forventninger til fremtidens tjenester er utfordringer som nevnes ofte. Velferdsteknologi er blitt utnevnt til en potensielt viktig løsning.

Deltakere i vår arbeidssmie hadde alle vært involvert i innføring av en eller annen type velferdsteknologi (f.eks. sporingsteknologi, trygghetspakker, alarmsentraler), og var involvert i levering av helse og velferdstjenester i sine kommuner. Deltakerne ble delt inn i grupper. Hver gruppe fikk i oppgave å jobbe med et fremtidsbilde. Alle kommuner hadde tidligere sendt oss sine viktigste praktiske problemer. Vi sorterte disse etter temaer. Gruppene gikk gjennom disse temaene på grunnlag av sine fremtidsbilder og valgte de viktigste utfordringene. Deretter ga hver deltaker sin stemme til det han/hun anså som de tre viktigste utfordringene. Fullstendig beskrivelse av prosessen og resultatene finnes i en SINTEF rapport.

Veien videre

Det gjøres mye bra forskning på velferdsteknologi. Kommuner må være involvert i denne type forskning, og de må koordinere og prioritere sine forskningsprosjekter for å få størst mulig uttelling. Arbeidssmier av typen vi beskriver her er effektive måter å dokumentere erfaringer og føre kunnskapen tilbake til innføringsprosesser. Flere slike arbeidssmier, som også involverer andre enn kommuneansatte, er nødvendige for å kunne bygge en nasjonal agenda for forskning innenfor velferdsteknologi.


 

En kortereversjon av dette innlegget var publisert i Kommunal Rapport den 11. desember 2014.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *