Seminar om kommunenes deltakelse i Horisont 2020

Hvilken nytte kan norske kommuner ha av å delta i EUs forskningsprogram Horisont 2020? Hva slags muligheter kan et innovasjonssamarbeid mellom offentlig og privat sektor på EU-prosjekter gi? Burde kommuner være aktører som innoverer? Er det rom for slik offentlig innovasjon i Horisont 2020? Disse var en del av spørsmålene som skulle svarers i Seminar arrangert av Oslo Region European Office i Kommunenes hus i Oslo den 4. mars.

Osloregions Europakontor inviterte til spennende seminar om kommunenes deltakelse i Horisont 2020. Det var flere innledere både fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norges Forskningsråd, SINTEF, kommuner og fylkeskommuner. Flere temaer ble diskutert deriblant Helse og Velferd. Jeg deltok med et innlegg om våre erfaringer fra samarbeid med kommuner i EU prosjekter.

Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, åpnet seminaret og snakket om utfordringene ved at Norge var et høykostland og hvorfor det var viktig at vi leverte kvalitet i forskning og innovasjon. Han viste til tall som sier at Norge i FP7 klarte å hente tilbake ca. halvparten av det vi betalte inn til den felles europeiske forskningskassa. Det forventes at dette endrer seg i Horisont 2020 (H2020). Departementene gjør det de kan for å motivere og støtte offentlig sektor som vil delta i H2020.

Direktør i Osloregionens Europakontor Carina Hundhammer snakket om kontoret som er et støtteorgan for norske offentlige etater som vil delta i Europeiske forskningsprogrammer. Hun nevnte flere programmer innenfor H2020, f.eks. PPP, PPPI og IPC(?), Erasmus+ som var relevante for offentlige aktører.

Till Christopher Lech, spesialrådgiver og nasjonal kontaktpunkt for H2020 fra NFR presenterte H2020 sine mål og virkemidler. Han snakket om viktigheten av innovasjon i H2020 og forklarte de forskjellige temaene og programmene innenfor H2020.

Mitt innlegg (presentasjonen finner du på Slideshare) var om muligheter og utfordringer ved deltakelse i EU prosjekter. Jeg brukte en del eksempler fra vårt samarbeid med Trondheim Kommunene, og snakket om vår erfaring og tilbakemeldinger vi har fått fra kommuner rundt deres deltakelse i EU prosjekter sammen med oss.

Etter lunsj delte gruppen seg i fire grupper rund fire temaer: 1) helse og velferd, 2) energi, miljø og transport, 3) regional næringsutvikling, og 4) modernisering av offentlig sektor. Jeg ble med i gruppen for helse og velferd. Vi hadde en del veldig interessante innlegg her.

_1000853_Osloregionen
Unni Hembre snakker om dagens eldre.

Unni Hembre, fagsjef eldreomsorg i Oslo kommune, snakket om erfaringer fra Oslo. Hennes budskap var at vi må glemme våre gamle definisjoner av eldre og alderdom. Det er ingen som føler seg som senior når man har fylt 50. Hun brukte både kjente og mindre kjente eksempler. Hun snakket om Rolling Stones medlemmene som nå alle var over 70 år gamle og som tok med seg geriater på sine turneer. Hun snakket om Haakon Bleken som stilte ut sine verk fra 2013 i en utstilling i Trondheim (Bleken er 85 år gammel). Hun snakket også om Svein Olav Dottland (82) som lærte for første gang i sitt liv å bake, i et bakekurs arrangert av kommunen. Alderdom er ikke så ille som mange tror, mente hun.

Unni snakket også om andre aspekter av å bli gammel i Oslo. Mange av Oslos innbyggere er innflyttere. Dette gjør at begrepet “pårørende” passer dårlig der. Man har heller et “nettverk”. Hun snakket om WHO-programmet “age-friendly cities” som Oslo hadde meldt seg inn. Hun snakket om eldre i Oslo som gikk sammen og bygde kollektiver. Dette var et veldig inspirerende og informativt innlegg!

Et annet spennende innlegg var fra Rune Kippersund, rådgiver ved Vestfold fylkeskommune, som snakket om prosjektet Ungdata i Vestfold. Prosjektet har utført undersøkelser blant 8700 ungdommer om helse-relaterte problemer og utfordringer. Data viser at ungdommen er “flinke, snille- og stressa”. Stressnivået er så høyt blant ungdommen at tilstanden til mange kan betegnes som depressivt stemningsleie, som er en type psykisk lidelse. Depressivt stemningsleie er utpekt av WHO som en av de store helse-relaterte utfordringene i verden. På annen side viser det seg at ungdommen er i grunn ganske snille, er ikke involvert i mye kriminalitet, drikker og røyker lite.

_1000854_Osloregionen
Rune Kippersund snakket om prosjektet Ungdata og psykiske problemer hos ungdom.

Rune var opptatt av å få brukt disse dataene til noe som var samfunnsnyttig. Han var også opptatt av å inkludere ungdommen i prosesser som angår dem. Det var for eksempel en gruppe ungdommer fra Vestfold som for første gang arrangerte en konferanse og presenterte resultatene fra Ungdata. Dette er jo også litt av visjonen vi har for SIT!

Etter Rune Kippersund var det Erna Wenche Østrem fra NFR som presenterte H2020 sitt program for helse. Etter dette var det en debatt. Der presenterte jeg og Petra Andersen (spesialrådgiver innovasjon, Eldre og sosiale tjenester, Oslo Kommune) en del forskningsutfordringer som vi mente ville være nyttige for kommuner å involvere seg i. Jeg hadde fire temaer: 1) frivillighet og forebygging, 2) måling av effekt via utprøvinger, 3) innovasjon i anskaffelsesprosesser, og 4) standardisering av teknologi. Petra hadde flere punkter enn meg, alle spennende:

  • Sosio-økonomiske aspekter av helse og velferd,
  • Sosial innovasjon, frivillighet og involvering av NGOer,
  • Big data. “You can’t manage it if you can’t measure it” mente hun,
  • Open data, og bruk av dette i større sammenhenger til nytte for samfunnet,
  • Brukerfokus i forskning,
  • Organisatoriske endringer i lokale styringslag,
  • Ikke-teknologisk innovasjon, tjenesteinnovasjon, innovasjonskultur og innovasjonsledelse,

I debatten som fulgte etter kom flere interessante temaer frem:

  • Vi snakker ikke om helse og velferd, men om modernisering av offentlig etat. Helse og velferd er bare eksempler på tjenester som trenger modernisering.
  • Vi må ikke snakke om standardisering av tjenester men av teknologier. Tjenester skal være tilpasset individet og ikke være “one cut fits all”.
  • Folkehelsetenking er viktig. Velferd og folkehelse henger tett sammen.
  • Også skrøpelige må få hjelp til å mestre hverdagen sin for eksempel v.h.a teknologi.
  • Vi må tenke i større grad synergier mellom finansieringsmidlene. For eksempel, helse og smart cities i H2020 har en del overlapp. Man må se på finansiering som et middel til å nå målene, ikke som et mål i seg selv.
  • Frivillighet blir profesjonalisert, litt p.g.a. at det blir tatt over av sosiale entreprenører som opererer profesjonelt. Dette betyr vi må finne nye måter å jobbe sammen med frivillige organisasjoner.
  • Mange ønsker å bidra med sitt. Det er ikke bare de offisielle offentlige tjenesteytere som må ha fokus i innovasjonsprosesser.
  • Datafangst til forebygging av skade og sykdom og til forebygging generelt. Hvordan bruke big data til nytte for samfunnet? Begrepet “safe community” ble nevnt.
  • Hvilken plass burde innovasjon ha i den pågående kommunereformen?
  • Noen ganger føles det som om innovasjon prøver å finne marked for eksisterende løsninger, enn at problemer som trenger løsning står i fokus.
  • Mange små kommuner har veldig lavt nivå av bestillerkompetanse.
  • Hvor er motet for å innovere? Ofte finner man det ikke i Norge men i utlandet. F.eks. sykepleierutdanning i McMaster (Ontario, Canada) krever at kandidater tilbringer et helt år i nærmiljøet med frivillig arbeid, og skaffer seg case som de senere bruker i sine studier.

Som sagt, spennende seminar for meg i hvert fall!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *